Kongesaken.
Hvorfor herr Bomann-Larsen?
Av sivil agr. Jørgen Høgetveit med
medisinsk bistand
Etter
at en i det neden forstående etter min mening har plukket i stykker den såkalte
indisiekjeden til forsker og forfatter Bomann-Larsen i hans bok på Cappelen
forlag om kong Haakon og dronning Maud - er det meget naturlige med den del
oppfølgingsspørsmål. Hvorfor han og forlaget ikke gjorde et skikkelig forarbeid og hvorfor
mediaverden ble med på dette mediakjøret mot
vårt kongehus ved innledningen til 1905-feiringen, feiringen av vår
kristne nasjonalstat og dens endelige frigjøring med innføring av kongedømme
som øverste symbol på de tusen hjem. Hvorfor Bomann-Larsen?
I. De viktigste
indisier i flg. mediaoppslagene på boken
a. Det tok seks år før
prinsesse Maud ble gravid selv om de sterkt ønsket seg barn. (Fertilitetsekspert Øystein
Magnus (Dbl. 15/10) sier at det er under 5% sjanse for spontan graviditet etter å ha forsøkt i 7 år)
Men de fleste av oss vet da om flere ektepar som har fått barn etter
b. Prins Carl kan ha blitt
steril etter å ha pådratt seg en betennelse under det forfatteren betegner som
et heller utsvevende marinetokt til Vest-India. Diagnosen han fikk var
"høyst upresis" Likevel skriver B.L. at han
kan ha blitt steril. (M.a.o. ren spekulasjon.)
I flg. Dbl. 15/10 mener
fertilitetseksperten Øystein Magnus at siden sykdommen ikke varte mer enn 4
dager, at det er lite sannsynlig at det hadde betydning for fruktbarheten.
c. Prinsesse Maud var i
ytterste hemmelighet innlagt til en såkalt "hvilekur" på et privat
hospital. Prins Carl var reist utenlands og møtte så sin kone igjen først 2
mnd. senere, den
17. oktober. Prins Carl ble nærmest kalt over til
London av sir Francis Laking. Forfatteren skriver at
barnet skulle ha vært unnfanget i tiden 7. til 10. oktober dersom fødselen var til
termin. Og ingenting tyder på at barnet ikke var fullbåret. M.a.o. (sier Aft.) skal prins Carl ikke ha vært i nærheten av prinsesse
Maud da hun ble gravid. Dette avslører en utrolig uvitenhet hos
"forskeren" eller forfatteren.
I flg. Storenorskekonversasjonsleksikon.no
varer et svangerskap gj.sn. 280 døgn. Varigheten kan imidlertid variere sterkt,
fra 259 til 294 døgn regnes innenfor normalen.
Ble Maud gravid 17. oktober, må siste menstruasjon
ha vært ca. 14. dager før - altså ca. 3. oktober, da med termin 10. juli. Olav
ble født 2. juli, altså åtte dager før termin, noe som slett ikke er uvanlig.
Dette også i flg. prof. Sturla H. Eik-Nes i Aft.
Enhver allmennpraktiserende lege vet at
eggløsningstidspunktet i en cyclus ikke ligger 100% fast, selv om sannsynligheten er størst ca. 2 uker før
neste menstruasjon som man på forhånd ikke sikkert vet når kommer. Konf. katolikkene med de "sikre periodene" som jo
ikke alltid er så "sikre". Jeg
vil se den legen som vil påstå at et barn med 100%
sikkerhet er født en uke før eller en uke etter utregnet termin. Termin etter
siste menstruasjon er en bestemt dato. Nå for tiden får de fleste en ultralyd
termin som skal være ganske sikker. Den terminen kan være flere dager både før
og etter den utregnede dato.
Når prins Carl nærmest ble innkalt til livlegen sir.
Francis Laking er det vel mest sannsynlig at han som
en klok og dyktig lege visste at det var mest sannsynlig at hun kunne bli
gravid akkurat da. Andre forklaringer på innkallingen er fabulasjoner. Allerede
den gang (1902) kunne legen se på livmorhalssekretet når eggløsning fant sted
og telle dager mellom menstruasjonene.
d. På hospitalet var prinsesse
Maud under oppsyn av den høyst betrodde og diskrete livlege
Laking. Bomann-Larsen påpeker
"at det var mulighet for manipulasjoner under sykehusoppholdet, men ikke
bevis for det." Hvorfor da grafse videre? Bomann-Larsen spinner videre på
sin teori/ fabulering om at prins Carl skulle være steril. Derfor måtte hun
kunstig insemineres. Metoden var kjent allerede den gang (1902). Til tross for
at det ikke er noen direkte uttalelser eller sitater i de mange tusen sidene av
kildematerialet på
at far til Mauds barn er livlegens, er Bomann-Larsens oppsiktvekkende tanke at
livlegen inseminerte Maud med sin egen sæd, han som fikk sitt eneste og første
barn i 1875. Bomann-Larsen holder det
også åpent om Lakings sønn (27 år) kunne være
donator. - Han har en oppsiktsvekkende portrettlikhet med den voksne kong Olav.
Litt av "bevis" / indisium fra en forsker! Vi har allerede sett
bilder av hvor lik vår kronprins Håkon er sin bestefar kong Haakon den 7. som
ung. Har forresten noen hørt om dobbeltgjengere?
"Dette er nå et lukket kapitel", sier
Bomann-Larsen. Det er et privat anliggende det angår ingen av oss andre, sier
han, etter å ha spredt ryktene!
Etter vår mening har en ikke vansker med å forstå at
Bomann-Larsen måtte legge seg og hvile en times tid etter å ha avslørt slike
"indisier".
e. Svangerskapet ble lenge
holdt hemmelig. Også et godt argument hevdes det.
For hundre år siden var det vel ikke vanlig i det
hele tatt å snakke om graviditeter offisielt? Selv i våre dager er det veldig
vanlig å holde det hemmelig til graviditeten synes. Det kan være hyggelig å ha
en felles god hemmelighet en stund.
f.
Livlegen sir Francis Laking fikk kong
Christian den 9. Storkors av Dannebrog for gjennom sin mirakuløse kur å ha
skjenket kongen en ny prins til Danmark. De regnet altså med at hun hadde fått
en kur. En dyktig klok lege hadde sikkert mye kunnskap om befruktningsfremmende
midler: mulig behandling av sykdom/ smerter (Maud var mye syk), hvile ro (hun
var på hvilehjem), sunn kost. Hvem vet om han visste om aktuelle urter som kunne fremme
eggløsning? Slikt var nok kjent i det store britiske imperium?
I
sin biografi var det kanskje ikke til å unngå av Bomann-Larsen å nevne diverse rykter
hvis de har foreligget skriftlig. Men derfra til å utbrodere de videre med
diverse teorier og spekulasjoner? Det
skal bli litt av en historie å skrive om hundre år når man må gjennomgå 100
årganger av "Se og Hør".
En annen forfatter med integritet ble i NRK
spurt om han ville gjengitt disse indisiene dersom han skulle har skrevet
tilsvarende bok. Han svarte at hvis det var han, ville han vel gjengitt bare
ugjendrivelige indisier.
Kong Harald har funnet det nødvendig å
gi ut en pressemelding hvor han sier at han ikke har opplysninger som skulle
tilsi at kong Olav ikke skulle være sønn av kong Haakon. Og videre sier han at
enhver forfatter er i sin fulle rett til å presentere sin forståelse av
historien. Det gjelder selvsagt også for Bomann-Larsens biografi om kong Haakon
og dronning Maud.
Det
er kongen selv som har gitt forfatteren adgang til alle de kongelige arkivene.
Og en får vel si at han har
kvittert for tilliten på en eiendommelig måte!
Tidsmessig
er det i flg. Bomann-Larsen fullt mulig at kong Haakon er far til kong Olav,
likevel spinner han videre på rykter og koker etter undertegnedes mening
"suppe på en spiker." Hvorfor?
Hva
er mer verdt enn et godt ettermæle som forsker/ historiker / skribent? Mye
penger (boken selger antagelig bedre på grunn av de pikante opplysningene) er
neppe mere verdt. Så igjen - hvorfor slike skriverier?
Dagbl. leder 15.10.-04 starter slik: "For en introduksjon til vår
feiring av uavhengigheten i 1905: Kong Haakons sønn - den seinere kong Olav,
var ikke hans biologiske avkom . . . "
Slutten
av siste avsnitt: "I dag er det
knapt noen som tror at det norske monarkiet vil rokkes av de medisinske funnene
og spekulasjonene som Bomann-Larsens bok legger fram. Men du verden så
spennende 1905 er blitt igjen" Dagbladet
I
2004 er professor Hans Fredrik Dahl en av historikerne som NRK, NTB og andre
media intervjuer om kongesaken. Det er Dahl som nylig kalte Hamsun en dissident og
fikk kraftig motbør av direktøren for Holocaustsenteret Odd-Bjørn Fure
(Aft.15.10.-04 ) og lege Imre Hertz som selv var
konsentrasjonsleirfange. Dahl støttet historikeren David Irving
(han som fornektet Holocaust)
helt til Irving tapte totalt
injuriesaken han hadde anlagt. (konf. leserinnlegg av
lege Imre Hertz, Aft.
14.10.-04. Han skriver: "Vi var både lei og skremt da han (Dahl) støttet
pseudohistoriker David Irvings skriveri, om at gasskamrene ikke eksisterte.
Først da Irving ble dømt i Englands høyesterett,
stoppet Hans Fr. Dahl å støtte hans gale påstander)." Dahl gikk mot å få
vist Holocaustfilmen på norsk TV i 1979 og kalte filmen en såpeopera). Irving hadde anlagt injuriesak mot den amerikanske
historiker Deborah Lipstad
og hennes bok: "Denying the
Holocaust". (1993)
Den britiske dommeren brukte følgende karakteristikker mot Irving: "Irving har ikke noe
renommé å miste", han har "manipulert kildene i overensstemmelse med
sitt høyreradikale program", han er "en rasist og en antisemitt"
han har "oversett og forvrengt og opptrådt langt under standarden en bør
forvente av en samvittighetsfull historiker". Simon Wiesenthalsentret
sier at dette var "en seier for historien og over hatet." Mer kunne
vært tilføyd.
Hans Fredrik Dahl refereres
av NTB på at nå må forholdet mellom kong Haakon og sønnen Olav sees i et helt
nytt lys.
Alt tyder etter vår mening på at man altså ønsker dette, mens grunnlaget i
aller høyeste grad er sviktende - så sviktende at noen få telefoner til
kompetente personer ville ført til solid oppklaring. Konf.
prof. Eik-Nes.
Historikeren
Hjeltnes er i flg NTB imponert over kongefamiliens
åpenhet i forbindelse med Bomann-Larsens oppsiktvekkende biografi. Hun mener at
det er all grunn til å stole på Slottet når de i en pressemelding hevder at
kongen ikke sitter inne med opplysninger som skulle tilsi at kong Olav ikke
skulle være sønn av kong Haakon.
Forlagssjefen i Cappelen
Anders Heger sa på pressekonferansen at det er en drøm for en forlegger å få
være med på en utgivelse av noe så sjeldent som en bok som kan være med på å
endre den norske folks oppfatning av seg selv. Igjen hvorfor og hvorfor en så
sviktende kvalitetssikring av det faglige stoffet som man altså forstod ville
omdefinere vårt folk?
II. Hva sier den
opprinnelige Grunnloven av 1814?
A. Om Statsformen og
Religionen.
§
1. Kongeriket Norge er et frit, uafhængigt
og udeleligt Rige. Dets Regjeringsform er indskrænket og arvelig-monarkisk.
B. Om den udøvende Magt, Kongen og den
kongelige Familie.
§
4. Kongens Person er hellig: han kan ikke lastes eller anklages. Ansvarligheden
paaligger hans Raad.
§
5. Arvefølgen er lineal og agnatisk, saaledes, at kun
Mand af Mand
kan arve Kronen. Den nærmere Linie gaaer for den fjernere, og den Ældre
i Linien for den Yngre.
§
6. Den udvalgte Konges, i lovligt
Ægteskab avlede, mandlige Livsarvinger ere
arveberettigede i den Orden, forrige § foreskriver, saa
at Riget stedse bliver udeelt hos Een;
hvorimod de øvrige Prindser,
til hvilke Tronen ved Arv kan komme, bør nøies med
den dem af Storthinget tilstaaende Apanage, indtil Arveordenen kommer til dem.
§
7. Naar en, til Norges Krone arveberettiget, Prinds fødes, skal hans Navn og Fødselstid tilkjendegives førstholdende Storthing og antegnes i dets Protocol.
§
8. Blandt Arveberettigede regnes ogsaa
den Ufødte, der strax indtaget
sit tilbørlige Sted i Arvelinien,
om han end først efter Faderens Død fødes til Verden
Selv
om en del av denne lov er forandret i feministisk retning, står det likevel
klart at født og ufødt av "Mand av Mand kan arve Kronen" og født i "lovligt Æggteskap avlede, mandlige livsarvinger ere arvebrettigede -". Et barn unnfanget ved kunstig inseminasjon av fremmed donor er altså
ikke det loven krever for å arve tronen. Derfor kan man ikke litt lettvint
avfeie saken med at det ingen betydning har for det norske folks syn og
holdning til kongehuset. Jeg frykter for at konsekvensene av dette endrede syn
vil vi få oppleve mer av inn i 2005 og frem mot feiringen av 2014. Derfor er det grunnleggende viktig at disse
etter vår mening angrep på vår Konstitusjon - avises allerede i starten.
III. Når da boken og
forskerens indisier er ettertrykkelig plukket i stykker står altså spørsmålene
i kø?
1. Hvorfor sørget ikke
forskeren for å oppsøke den nødvendige ekspertise i saken? Det finnes jo masse
gynekologisk ekspertise omkring disse ting - som for eks. prof. Sturla H. Eik-Nes og kvinnelige leger som kunne avkreftet
hans spekulasjoner ganske enkelt. Hvorfor gjorde han ikke det - men
"svettet og stresset" seg gjennom mediadagen? En god del av
slike biologiske kunnskaper har endog en vanlig praktiserende husdyrholder
utover i det ganske Bygde-Norge - og så vet man det ikke i disse sammenhenger.
Det blir ganske enkelt litt for dumt!
2. Hvorfor satte han ikke saken
inn i den rette konstitusjonelle Grunnlovsramme hvor dette vitterlig hører
hjemme - men fortsatte å lage til denne etter min mening
"spikersuppe" som han tydeligvis visste ville pirre allmennheten?
3. Visste han ikke - eller
ville han ikke vite hvilke implikasjoner det hadde overfor Norges Konstitusjon
og kongedømmet - det han nå spredde ut i folket før 2005 og 2014?
4. Visste han heller ikke eller
ville han ikke vite hvilke moralske sider denne saken hadde? Denne siden som vi
så tydelig ser hos den eldre generasjon som er gjengitt i Dagbladet
5. Hvorfor drev media på med
sine kommentatorer i flere dager som de gjorde? En antar at de vel visste hva
de gjorde da de plukket ut sine "forskere" og sakkyndige. Særlig vil
jeg anta at NRK hadde tenkt igjennom det. De pleier å være svært ideologisk
bevisst - ikke mye etter Akersgata. Om de ikke hadde gjort det - vil en mene at
det er toppen av uansvarlighet i ryktespredning - og tenker med gru på hva NRK
vil opptre som i en krisesituasjon om dette skal være normen.
6. De aller fleste
velrenommerte forlag har solide konsulenter som kvalitetssikrer enhver
bokutgivelse. Hvor har konsulentene vært i denne sammenheng - hvor endog
forlagsdirektøren uttaler at det er en drøm for en forlegger å få være med på
en utgivelse av noe så sjeldent som en bok som kan være med på å endre den norske
folks oppfatning av seg selv, altså vår identitet som folk og vår Konstitusjon.
Skal dette bli den nye trend
i praktiseringen av vår nye § 100 om ytringsfriheten i Grunnloven - så arme
oss.