Israelkamp knuser verdensmakter

Av Jørgen Høgetveit

Guds Ord har sagt det - men verden tror det ikke - at nasjonene testes mot Israel og Han som skapte Israel for Sitt Ord og sin Frelser.

La oss repetere: Profeten Sakarias sier bl.a. i kp. 12, v. 6 at Israel skal bli "lik et fyrfat mellom vedtrær og et ildbluss blant kornbånd og det skal fortære alle folkene rundt omkring,-". I kp. 14 v. 12 sier Gud: "Men den plage skal Herren la ramme alle de folk som har stridt imot Jerusalem: Han skal la kjøttet råtne på dem alle mens de står på sine føtter, og deres øine skal råtne i sine huler, og tungen skal råtne i deres munn." I kp. 12 taler Herren om at Jerusalem skal bli en "løftesten" som folkene skal skade seg på og en "tumleskål for alle folkeslag rundt omkring".

Dette har allerede pågått en god stund og det skal bli verre, for denne verdens Herre i dette mørke - denne verdens fyrste med sin åndehær - vil sende sine lakeier som ikke har åndelig motstandskraft - til en stadig verre kamp mot dette stedet for Jesus gjenkomst og det presteskap for verden som jødene skal bli.

Nå får vi kanskje det klarest vitnesbyrd som er kommet fra noen med makt i denne verden:

Bill Clinton. Han har som flere av USAs presidenter vært direkte involvert i kampen om Israel og Jerusalem, blitt forvirret av tumleskålen og skadet kraftig.

I "Et ord fra Jerusalem nr. 8 d.å.. refereres det til Clintons selvbiografi som nylig er kommet ut. Der fortelles det om de siste forhandlingene i Camp David (for et navn for jødeforhandlinger). Der tilbyr til slutt president Barak Arafat det meste av Judea og Samaria og en god bit av Jerusalem. Arafat sier nei - på tross av de motsatte råd fra sine medarbeidere - og starter intifadaen. Det fører til hans og hans eget folks undergang. Barak ble satt på sidelinjen like etter.

Men det mest interessante er hva Clinton forteller om sitt siste møte med Arafat på Taba i Egypt.

"Et ord fra Jerusalem ref. Clinton slik: "Like før jeg gikk av, takket Arafat meg under en av samtalene våre for alt jeg hadde gjort, og fortalte meg hvilken stor mann jeg var. "Herr formann," sa jeg. "Jeg er ingen stor mann". Jeg er en fiasko" og det er du som har gjort meg til det." Jeg advarte Arafat og sa at han egenhendig sørget for at Sharon ble valgt, og at han ville høste stormen. . . . Arafats avvisning av forslaget mitt etter at Barak hadde akseptert det, var et feilgrep av dimensjoner."

Menneskelig sett var det et "feilgrep av dimensjoner", men det kan nok heller synes som det ble overstyrt fra en annen verden som ikke ville gi bort mer av Israel og Jerusalem - og som lot "verdens herrer i dette mørke" heller forløfte seg på Jerusalem og Israel i "Camp David".