Israel og nasjonenes blodbad

Av Jørgen Høgetveit

Israel er Gud folk og land - utvalgt, bygd og behandlet av Han. Resten av verdens nasjoner blir behandlet etter slik de forholder seg til og behandler Israel. Det gir nemlig et klart uttrykk for hvordan de forholder seg til Skriften, Guds eget Ord - ja, etter Skriften - Han selv.

Det kan ikke diskuteres at enhver nasjonal ledelse har som sitt første ansvar å sikre sin egen befolkning - mot ondskap om nødvendig med våpen, men det kan ikke gå på bekostning av jødene og Israel - da får de selv kjenne minst samme luten som blir Israel til del. Vi kan selvsagt ikke etterspore Gud i alle Hans historiske styringer, men man undres i disse dager om det ikke er slike sammenhenger man nå ser i de mange blodbad som sprer seg utover kloden.
I årevis har nasjonene - vår egen ikke unntatt - tillatt at jødene blir trakassert gjennom bl.a. intifadaen hvor mange hundre er drept og tusenvis skadet. Så sent som ganske nylig ble 16 drept og nesten hundre skadet syd i Israel i ørkenbyen Be'er-Sheba. Jødene hadde enda ikke fått sikret denne biten med gjerde og mur - dette sikkerhetsprosjektet som verden er så imot. Verdens reaksjoner har hele tiden vært å holde med araberne og muslimene og presse Israel til ny ettergivenhet. Det er Israel og visst deres blott eksistens i Midt-Østen i sitt land som er årsaken til at hele verdensfreden er truet? Ja, kanskje det, men fra en helt annen synsvinkel enn den verden velger å se saken fra. De er mer eller mindre på feil spor i tur og orden fra det som kunne ha skapt fredsvei for dem, men det skjønner de ikke. Dog, de vil etter hvert bli tvunget til det - noen vil knuse seg helt på sine prosjekter mot Israel, noen skal bli igjen og måtte reise til Løvhyttefesten - ellers får de ikke regn, sier profeten Sakarias. Det er et ord hos denne profeten som har arbeidet i sinnet mitt lenge. Det står i kp. 1, v. 14-15: "Jeg er såre nidkjær for Jerusalem og Sion og såre vred er jeg på de trygge hedningfolk; for jeg var bare litt vred, men de hjalp til med ulykken." Og Gud vedner seg til Israel for gjennomoppbygging og vise dem barmhjertighet, men hedningfolkene kan vente seg et oppgjør med Gud fordi de "hjalp til med ulykken", noe Herren tydeligvis ikke hadde bedt dem om.

Så fikk altså USA sitt Twin Tower fra denne type muslimske mennesker som ikke skyr noen ting synes det. Ca. 3000 ble der drept på den mest bestialske måte, delvis stekt levende eller hoppet i døden for flammene. Et sikkerhetsopplegg over alle grenser samt en påfølgende større krig, kanskje flere følger i sporet av dette. Kanskje blir den global? Og sikkerhetsmurer reiser seg kloden rundt på alle havner med internasjonal båttrafikk!

Så fikk vi videre Madrid og en rekke andre "småhendelser" som media fortier så godt de kan hvis de har sjansen til det. Gisseldrama på gisseldrama dukker opp. Stornasjoner som Frankrike m.fl. jobber diplomatisk helt "på tuppa" og selger seg så godt de kan vil en tro - for å redde sine fra døden, men jødene er det visst ikke så farlig med?

Russland - som den gjennom århundrene østlige front mot muslimene - får den ene "killevinken" etter den andre. Grusomme hendelser i Moskva - boligblokker går i grus, teatersaler med masse døde og sårede. Og nå den siste hendelsen hvor disse råskinnene tar kvinner og småbarn i hundretall på en skole og massakrer dem, over hundre og femti døde og hundretalls sårede sier de siste nyhetene på BBC-news.

Har så dette noe med Israel å gjøre. Man må ikke glemme at dette er store og tunge aktører i Midt-Østen, men jammen har Norge også rotet seg langt inn på feil spor. De er tungt inne i kampen om verdens energi - oljen - og hensynene til Israel overkjøres i betydelig grad av de økonomiske hensyn. Verdensøkonomien sliter allerede tungt under presset av de stigende oljepriser. Veksten har stoppet opp. Slik går det når makt og penger prioriteres framfor "Guds øyensten" og Hans vilje ellers i nasjonenes liv.

Som sagt vi ser ikke detaljene - men vi ser noen av linjene og vi undres. Vi ser at nasjonene sakte men sikkert - delvis mot sin vilje - trekkes inn mot "verdens navle" - Israel og oljen.

Østens konger vil komme dit i rekordfart når problemene melder seg for fullt om maten og energien. Kinas millioner vil være i spissen sammen med japanere og de andre gule folkeslag. Til oljen, Babel og Israel skal de - etter Hans Ord som har sagt det gjennom sitt folk og sine profeter. Han oppfyller Ordet sitt i tur og orden og vi "skal skjønne det når det skjer" for skje skal det.

Analytikere som i allefall gjør et forsøk på å se sannheten midt i hvitøye - som blant annet kommentatoren fra Oxford som du kan finne i NKA arkivet - under "Man kan kalle det frykt" - sier at Europa går ikke mot fred, men mot storm. Så får vi se hvem som får rett. "Freds-byggerne" i Unionsprosjektet (Babelbyggere?) - eller de som spår ufred og krig? Jeg tror det klokeste er å forbedre seg på det verste - da har du i allefall - rent menneskelig sett - en sjanse. Men det viktigste er å ha sikret seg ved tilflukten til Herren i Jesu navn: frelst av nåde ved tro og ikke av gjerninger - for at intet kjød skal rose seg. Vår ros og tilflukt er i Herrens navn, Jordens skaper og Israels vokter.