Hans Nilsen Hauges teltmakervirksomhet

Av Lars-Arne Høgetveit

Arbeidet som Hans Nilsen Hauge drev var i stor grad det man kan kalle en teltmakervirksomhet. Han kombinerte forkynnelsen av evangeliet med igangsettelsen av prosjekter som gav arbeid og dermed inntekter. Det var hele mennesket som trengte til hjelp mente Hauge.

I boken kalt ”Veirydder med gnagsår” av Alv Johan Magnus, utgitt på Prokla Media (1996), omhandler noen kapitler Hauges virksomhet med de konsekvenser den fikk. Vi tar med noen små glimt fra boka.

”Hauge derimot vil ”hjelpe de svake”. Han vil starte forskjellige former for næringsvirksomhet som kan avhjelpe arbeidsløshet og nød og gagne landet som helhet. Som kristen forvalter har han hele nasjonen for øye. Det kan være verd å notere seg at Hauge hadde et nasjonalt perspektiv over sin tenkning.”

”1808 ble et nødsår for hele landet, der bark og mose fikk gjøre tjeneste som mel i brødet. Man hadde enda fisk og kjøtt. Men i 1809 ble det en akutt og alvorlig mangel på salt som var helt nødvendig for konservering av fisk og kjøtt.” (---) ”I en særstilling kommer de saltverk som Hauge selv startet i nødsåret 1809.”

Hauge fortsatte videre nordover og kom til Rana. Her foreslo han at det kunne settes i gang et jernverk, da han ble oppmerksom på forekomstene av jernmalm og et ”beleilig vannfall.” Hauge startet også møller og bygde papirfabrikk bl.a. i Setesdalen.

”Haugevekkelsen var en bondevekkelse. I hovedsak slo den ut på landsbygda der hvor ni tiendedeler av befolkningen levde.” Dette resulterte i: ”Da deres liv ble forandret, og de begynte å endre sin adferd, satte det spor etter seg også i deres yrkesliv. Hele deres motivasjon ble snudd om.”

Sosiologiens far Max Weber har sagt: ”Uten den makt som ligger i tanken på evigheten, ble ingen moralsk fornyelse som alvorlig kunne påvirke livsførsel, satt i verk.”

Hauge gav også ut et opplysningsskrift for ”Landmannsbruk i Norge”. Her tar han opp problemer i næringen og mulige forbedringer.

Hauges navn er og knyttet til koloniseringen av indre Troms, fordi han tilskyndet flere å reise opp til disse områdene da det var store områder ubrutt mark.

”I Hauges forkynnelse var nettopp samfunnsansvar og forvalteransvar deler av budskapet som stadig gikk igjen. Hva var mer naturlig enn å gå inn og ta ansvar når man hadde fått øynene opp for de foreliggende muligheter?”

Og ”gjennom arbeidet og deltagelsen i fellesskapet fikk de erfare sitt menneskeverd.” Det var og slik at ”økonomisk driftighet og kristen tro både var forenlig og ønskelig.”

Så er hovedpoenget ”at tanken går forut for handlingen og gir retning til denne.” Hauges tanker hadde sitt utspring i hans omvendelse på et jorde i Tune, da han arbeidet bak en plog for å kunne så og deretter høste. Da han sang vers to av ”Jesus din søte forening å smake” ble det i hans indre skapt et forandret hjerte og en lengsel etter Gud, som gav seg utslag i et praktisk Guds liv!

”Styrk meg rett kraftig i sjelen her inne,

At jeg kan kjenne hva Ånden formår,

Ta meg til fange i tale og sinn,

Led meg og lokk meg så svak som jeg går!

Meg og hva mitt er, jeg gjerne vil miste,

Når du alene i sjelen må bo,

Og seg omsider på døren må list,

Hva som forstyrrer i hjertet min ro.”