Grunnlovssaken i Vinje til H.rett.

Av Jørgen Høgetveit

Kampen om eiendomsretten til fisken i gardenes innlandsvann går nå til Høyesterett. Saken går i korte trekk ut på at Stortinget har vedtatt en lov som gir alle innbyggere i landet under 16 år rett til å fiske gratis i alle innlandsvann - foredlede vann eller ikke. En som blir rammet av dette er Halvard Kvaalen fra Vinje som har en større eiendom med flere store fiskevann. Vannene er foredlet gjennom generasjoner for å lage ei god attåtnæring til garden. Kvaalen reiste sak mot staten og ville ha loven erklært ulovlig - stridende mot Grunnlovens 105 om eiendomsretten. Han tapte i herredsretten og i lagmannsretten. I sistnevnte var retten delt. Saken ble anket til Høyesterett - og nettopp vedtok H.retts Kjæremålsutvalg at saken ble akseptert til Høyesterett. De innså nok ganske klart at dette var en stor prinsipiell sak som gjaldt for hele landet. Saken har fått betydelig mediaoppmerksomhet ikke minst i Nationen, men også i andre sentrale media.

Denne og en rekke andre saker som ruller og går rundt om i vårt vidstrakte land resulterte blant annet i at Nationen hadde et storoppslag hvor en uttalte: "De tar jo landet vårt fra oss". Han siktet til snart et uttall av saker om fredning og av annen art som mer eller mindre undergraver eiendomsretten, forvaltningsretten og dermed den frie borgers materielle livsfundament og maktfordelingen i Norge. Maktfordelingen gjelder ikke bare mellom de tre statsmakter, men i like høy grad fordelingen av de verdiskapende arealene - noe som skal være sikret i Grunnloven. Derfor er denne saken uhyre viktig. At man ikke har forstått dette for lenge siden undrer nok undertegnede en del - for jeg har sett dette i de utallige høringer jeg som jordbrukssjef fikk inn til uttale de siste 15-20 år. Det var en klar linje i dem og jeg lot det nedfelle seg i det heftet kalt "Lovgivning i Norge i nyere tid." AKF/Krossen Media. Det omhandler litt generelt om lovgivning og en kort omtale av en rekke av u-lovene som er kommet omkring naturressursene.

Men heldigvis begynner en del å våkne opp for hva dette betyr. Størst fart i sakene har man merket i forbindelse med Tomtefesteloven hvor en rekke sentrale samfunnsaktører uttalte seg meget kritisk. Selv om loven nå er vedtatt - i litt modifisert form i Stortinget - regner en dette bare for startskuddet til lange og kraftige rettsoppgjør om saken. En del av oss håper at Høyesterett fastholder Grunnlovens betydning i Norge overfor opinion og Stortinget: at det er noe som ennå er RETT og noe som er galt i Norge.

Reaksjonene er på gang.

Det arbeides nå med en landsomfattende organisasjon hvor en allerede har sikret seg fylkesformenn i alle fylker. Det foregår en økonomisk innsamlingsaksjon for rettssaken og den er allerede kommet opp i et betydelig beløp. I tillegg arbeides det med å skaffe organisasjonen et eget organ som skal løfte fram et helhetsbilde av hva Storting og stat og det store folkeflertall gjør mot Grunnloven og denne grunnleggende RETTEN i folket vårt. Vårt håp er at flere og flere skal få øynene opp for at Grunnloven er vårt siste rettsvern mot rå maktutøvelse og undertrykkelse - og at man etter hvert også vil begynne å forstå hvor denne gode frihet og orden har sitt utspring, nemlig i Grunnlovens 2. Det skjønte fedrene på Eidsvoll, og uten den erkjennelsen er vi dømt til å fortsette glidflukten mot mer og mer urett og etterhvert kaos - som ender i ropet på den sterke man og diktaturet. La ikke det skje. Dette var velkjent allerede i det gamle Hellas.