Beredskap og norsk matvaresikkerhet

Av sivilagronom Lars-Arne Høgetveit

De fleste nordmenn vil ha problemer med å forstå de mangfoldige økologiske problemene som har preget store deler av det internasjonale samfunn i lange tider. Et slikt tema krever derfor mange siders dokumentasjon, men i denne omgang kan følgende skrives om hvordan Norges situasjon arter seg, et land uten nasjonale sukker, salt og mel lagre, i et globalt/nasjonalt perspektiv.

Matjord, ørken og WWI

Et standardverk om matjorda i verden ”Topsoil and civilizations”(1981) går systematisk igjennom matjorda i verden, hva den har betydd for de forskjellige kulturers vekst og fall. Deres konklusjon er: ”På sin ferd over jordens ansikt, har mennesket etterlatt seg ørkener i sine fotefar.” For eksempel nevner de at Sahara ble påbegynt ca. 800 år før Kristus. Det var romerne som undertrykte Kartago og Nord- Afrika slik at de måtte dyrke stadig mer erosjonsutsatt jord. (Se vedlegg 1) Før denne tid var hele Afrika dekket med skog. Fra satellitt foto kan vi se at det har slynget seg store elver gjennom Sahara.

Naturødeleggelser er altså ikke av ny dato, men kanskje vår holdning til å ville forbrede oss på problemer. I våre dager kommer meldingene i kø om naturødeleggelsene i verden. Det ene store kornområdet etter det andre på nesten alle kontinent, svekkes og ødelegges. Mye kunne vært nevnt men USA, som til nå har levert korn til ca. 100 nasjoner, hadde selv i 1988 et underskudd til egen befolkning på 12 mill. tonn. World Watch Institute summerer det meste opp i ”State of the World - 1990” – ”Den moderne teknologi har fordoblet verdens kornhøst 2,6 ganger fra 1950 til 1984. Siden 1984 har vi ikke hatt nevneverdig vekst: Avlingene i 1989 (1,64 mrd. tonn) lå 1% fra avlingene i 1984. De vil si at avlingene per person er redusert med 7%. (”Og husk, det er noen få gress-sorter som produserer korn, som i hovedsak bærer livene våre med det daglige brød, bare 20 plantearter står for 90% av produksjonen av verdens vegetabilske føde.”)

EU stopper kornleveranse til et Etiopia i sult!

Av ny dato kan vi for å vise hvor alvorlig og sårbart dette er notere oss at per august 2003 stoppet EU, en kornforsending til det igjen sultrammede Etiopia. Grunnen var den høye prisen på korn i det europeiske markedet og tørken som sentrale land i Europa opplevde samme året. Dette viser hvor alvorlig situasjonen er og hvor lite vi har å gå på, også her i vesten. Det var Reuters Business News for 22. august 2003 som meldte dette.

Lanbrugsavisen melder om global stram kornbalanse

Den danske Landbrugsavisen (www.landbrugsavisen.dk) melder den 6. februar i 2004:

”Fortsat stram, global kornbalance

I den nyeste prognose fra 28. januar 2004 har IGC, Det Internationale Kornråd, i London skruet forventningerne til årets samlede hvedehøst en anelse i vejret, mens høsten af andre kornarter er justeret tilsvarende ned. Samtidig er det skønnede kornforbrug sat fire mio. ton i vejret, og dermed tegner sig fortsat et billede af en global kornhøst 2003/2004, der vil tære voldsomt på verdenslagrene.”

Landbruksavisen meldte også 9. januar at ”Kina bliver importør av korn” – altså de går fra å være nettoeksportører til å bli importører av korn fordi de ikke klarer å produsere nok til sine 1 300 000 000 innbyggere! Kornhøsten dekket ikke Kinas behov og deres kornlagre er blitt halvert! Det betyr at av den kornreserven som verden i dag har på omkring 40 dager (ca det som til enhver tid ligger i logistikken), forventes det en ytterligere tæring på reservene.

Faretruende lite korn

Adresseavisen melder 26.11.2003 om ” Faretruende lite korn” og skriver følgende:

WTO baserer seg på at det er nok mat i verden, men verdens kornlagre har aldri vært mindre. Det siste året har verdensmarkedsprisen på korn økt med 50 prosent. Bøndene har ikke maktet å dekke verdens økende behov for korn, ifølge Worldwatch Institute Norden.

- Verdens befolkning øker og kornproduksjonen går ned. Man kan skimte alvorlige problemer og konflikter i fremtiden, sier Øystein Dahle, styreleder i Worldwatch Institute Norden.

Han mener WTO tar feil når de krever at verdens land skal åpne sine grenser for mer frihandel på mat. - Verdens handelsorganisasjon (WTO) opererer ut fra at det nok mat i verden og tar ikke høyde for at utviklingen går i motsatt retning. Dette året har vært veldig dramatisk i så måte. I 2003 produseres det rundt 100 millioner tonn mindre korn enn det forbrukes. Det har aldri vært så lite korn på lager i verden som der er nå, understreker Dahle.

For fjerde året på rad er kornproduksjonen lavere enn forbruket. Det har heller aldri skjedd før. - De fattige landene vil først merke dette. De bruker 80 prosent av egen kjøpekraft på mat. Pengene finnes ikke og resultatet blir sult. Det er det uhyggelige perspektivet. Derfor bør blant annet Norge øke produksjonen og gjeninnføre ordningen med såkalte beredskapslagre. Hvis det ikke blir ekstremt gunstige vekstvilkår i verden neste år kan det bli kaotisk mange steder, mener Dahle.

Korn gir makt

Korn kan i likhet med olje, bli en internasjonal maktfaktor i fremtiden. Daglig leder for Worldwatch-instituttet i Norden, Magnar Norderhaug, advarer mot å undervurdere virkningen av kornmangelen. Norgerhaug sier også at ”I et slikt perspektiv vil det være fornuftig å øke den nasjonale egenproduksjonen av korn. Dette betyr at jordbruksarealene holdes i produksjon og ikke brukes til andre formål.”

Hva gjør det offisielle Norge med denne situasjonen?

Går du inn og leser hjemmesiden ”Beredskapslagring” på www.home.tiscali.no/la.hogetveit , tegner det seg et bilde av nasjonen Norge som ikke er lystelig når det gjelder hva vi har av nasjonale matvarelagre. Få ville sovet godt om natt om de viste at Norge var ”uten brannforsikring” på matvareområdet, slik vi faktisk er.

I Norge fjernet vi den siste offentlige kornlagring vinteren/våren 2003 eller som FK skriver det ”Staten har gjennom statsbudsjettet for 2003 opphevet ordningen med beredskapslagring av matkorn. Det stilles per i dag derfor ingen krav.”

Vi har i praksis heller ikke nasjonale lagre av sukker, mel, salt, tørrmelk, etc – helt basale varer som et hvert land som tar vare på sine innbyggere sikrer seg, det koster kun noen få millioner kroner.

Forbrukerrådet reagerer

I tilegg sakses jeg litt fra et brev om Forbrukerrådets bekymring over norsk politikk på området matvaresikkerhets, de skrev 2001 bl.a. i brev til statsministeren:

”Ang. Regjeringens politikk for å sikre norske forbrukere mat også i krisetider

FR kjenner til direktoratet for sivilt beredskaps sine synspunkter om at det er store svakheter

innen sikkerhets- og beredskapsarbeidet i Norge. Direktoratet hevder også at beredskapsarbeidet ofte blir nedprioritert. Også Sårbarhetsutvalgets rapport peker på behov for å se nærmere på den totale beredskapsmessige situasjon i Norge i tilfelle kriser (av ulike årsaker).

Vi er også blitt orientert om at kornlagrene i Norge vanligvis er såpass små, slik at ved en

krisesituasjon vil det kunne være vanskelig å få tak i korn av god spisekvalitet. I tillegg

har butikkene i Norge stor omløpshastighet slik at ved situasjoner der tilgang på varer er dårlig, vil det raskt bli knapphet på basismatvarer.

… vi fått flere henvendelser fra folk. Hva slags mat bør et kriselager bestå av? For hvor lenge bør en bygge opp et lager? Hvordan bør varene lagres?”

Det er, på tross av dokumentasjonen i denne artikkel, ikke vilje til å bruke noe få kroner til dette viktige arbeidet som Norge hadde råd til (tok seg råd til) etter 2. verdenskrig og i åra fram til for få år siden.

Dette er status i dag! Andre mennesker i verden og også i vårt store naboland sulter – når kommer sulten til Norge?

Andre kilder:

* En økologisk gjenreisning av ørkenen – et eksempel fra israelsk jord- og skogbruk, 36 sider,

2004, ISBN 82-996881-0-8. Bestilles fra la.hogetveit@tiscali.no , for kr 100,-.

* Hjemmeside om beredskapslagring: www.home.tiscali.no/la.hogetveit

Vedlegg

– for økonomer

For å understreke viktigheten av økologien og våre holdninger til denne siteres igjen fra ”State of the World 1990”: ”Verdensøkonomien bygger på tre biologiske systemer: dyrket mark, skoger og beiteland. Bortsett fra fossilt brensel og mineraler gir de tre systemene alle råvarer industrien trenger. Og bortsett fra sjømat, bidrar de med all nødvendig mat. - Alle disse biologiske systemene har fotosyntesen til felles, plantenes evne til å bruke solenergi for å danne karbohydrater av vann og karbondioksid. Selv om man har anslått at 41% av den fotosyntetiske aktiviteten foregår i havet, er det de 59 landbaserte prosentene som danner grunnlaget for verdensøkonomien. Det er også tapet av fotosyntesen på land, forårsaket av miljøskader, som undergraver mange nasjonale økonomier.” Og: ”Når verdensøkonomiens jordbruksfundament svekkes, blir selve verdensøkonomien rammet. Faktisk ser jordbruket ut til å bli den sektor som først får merke hvordan de grunnleggende miljøskadene til syvende og sist vil forme den globale økonomiske utvikling.”