Rettferdiggjørelsenes betydning for mennesket,

menigheten og samfunnet.

Dette er hentet fra kirkehistoriker Ivar Welles bok om M. Luther. Lunde forlag 1946. Det er uhyre viktige tanker for

”det norske hus`” fremtid, ikke minst i disse tider.

PS – se også Rettferdiggjørelsen og helliggjørelsens av C. O. Rosenius.

* * * * *

Rettferdiggjørelsen sprengkraft

«Idet Luther gjorde rettferdiggjørelsen til midtpunktet for hele kristenlivet, omstyrtet han hele middelalderens kirkelære og kirkeliv. Katolisismen bygget på menneskets egne gjerninger. Av sin egen evne skulle mennesket frykte Gud, og såvidt mulig elske Gud. Men for alminnelige folk måtte frykten og kjærligheten komme i annen rekke, de måtte nøye seg med å gjøre gode gjerninger enkeltvis, og legge gjerning til gjerning for å nå så langt fram som mulig. Selv om man slapp ut av de verdslige menneskers rekke og ble prest og gikk i kloster, krevde kirken at man skulle holde på med disse gjerningene, det gjaldt å leve så strengt som mulig, be så meget som mulig, gjøre barmhjertighetsgjerninger og valfarte m.m. På denne måten kunne den troende bli fri, og jo frommere han ble, desto mer ble han trellbundet i lydighet mot kirken, som alene hadde makt til å hjelpe ham i livet og til å frelse hans sjel fra helvede.

Ved rettferdiggjørelsen av troen ble det kristne menneske fritt for pavedømmets lenker, det stod som et barn for sin Fader i himmelen. Paven og alle hans biskoper og prester kan ikke gi den kristne noe som han ikke allerede har, «hvor syndenes forlatelse er, der er liv og salighet.» Hele kirkevesenet har ikke noen rett til å befale, det kan bare være til hjelp og veiledning for de troende kristne. Men hvis kirken vil oppkaste seg til tyrann, og den viser en falsk veg, slik som paven og hans prester gjorde, da bort med paven og alt hans vesen! Hvis pavens vesen vil snike seg inn under nye former, da gjelder det atter å kaste han ut.

Det alminnelige prestedømme

Alle kristne er rettferdiggjort av troen, derfor er de alle like for Gud. Det er ingen forskjell på en alminnelig troende mann eller kvinne og på paver og prester, så sant de er troende. Det er dette som Luther kaller: «det alminnelige prestedømme» etter ordet i Pet. 1.2: «Bli også I oppbygget som levende stener til et åndelig hus, et hellig presteskap til å frembære åndelige offer.»

Rettferdigjørelsen av tro forandrer verden!

Den sannhet fikk verdensomspennende følger. Før hadde virkelig tankefrihet, talefrihet, religiøs toleranse, frihet i samfunnet, og all annen frihet vært umulig så langt kirkens myndighet strakte seg. Nå ble det annerledes. Visstnok kom Luther selv ikke synderlig lengere enn til å kreve og leve i den religiøse frihet, men ettersom den fikk virke fulgte alle slags annen frihet etter. Frihet medfører ansvar. Den enkelte kristne kunne ikke lenger overlate sin Herres gjerning til kirken. Den som er prest for Gud, må være prest for sitt eget hus, sin menighet og sitt folk.» (s. 35-36)

På denne grunnvoll er Grunnloven tuftet med alle sine menneskeretter. Nylig las jeg statsminister Jørgen Løvlands tale i 1914 på Eidsvoll for Grunnloven av 1814. Han nevnte ikke Den franske revolusjonen og Paris med et ord, men viste til den kristne arven fra England med «Magna Charta Libertatis». Red. merknad.

Frihetens folkestyre

«I vår tid har vi opplevet at den katolske kirke er blitt stående som fyrstemaktens sterkeste støtte, mens de rene, lutherske land i Norden vel er blitt de mest demokratiske i verden. Dette er skjedd ved en utvikling som kan sees f. eks. i Hans Nielsen Hauges virksomhet. Ingen kunne være mer lydig mot øvrigheten og den eneveldige konge i København. Men han var også lydig mot Guds ord i Bibelen og i den lutherske barnelærdom, derved ble han drevet til å vitne om Frelseren, selv etter at han fikk vite at dette stred mot kongens lov og bud. Ved sitt eksempel er Hauge blitt en drivende kraft i det norske folks strev for opplysning og frihet, for folkestyre mot embedsstyre. Haugianismen ble en vesentlig del av det åndsliv som danner den nødvendige grunnvold for hele det demokratiske samfunn i Norge.

Lutherdommen inneholder to elementer, det forsiktige, konservative, som nødig vil bryte med det gamle og avskyr revolusjon. Det annet element er den evangeliske frihet, som i lengden må føre til tankefrihet og borgerlig frihet. Og dette frihetselement er sterkest.

Katolikkenes og Roms diktatur

I tidenes løp er Luthers lære om lydighet mot øvrigheten blitt voldsomt angrepet av dem som har mer sans for politikk enn for religion. Således har noen i vår tid gitt Luther del av skylden for nasjonalsosialismen i Tyskland. Dette er åpenbart uriktig. Den første nazistiske stat ble grunnlagt av Mussolini i det katolske Italia. Hitlers stat var en kopi av Mussolinis. Hitler var oppdratt i den katolske tro og hadde sine religiøse forestillinger fra den katolske kirke. Flertallet av folket i hans stortyske rike var katolsk. En vesentlig del av nazismen består i at føreren tilbedes nesten som en gud, at hans kretser er overmennesker som skal herske over andre med vold og makt og grusomhet og løgn. Dette er hverken luthersk eller kristelig, men djevelsk. Den slags tanker kom inn i de europeiske folks bevissthet ved Renessansen omkring år 1400. De ble utformet blant annet av Machiavelli omkring år 1500. I det 19. århundre forkynte Nietzsche sin lære om «overmennesket», han forkynte at grusomhet er hedensk herredømme., men barmhjertighet er kristen slavesvakhet. Nietzsche bøker ble nazismens bibel, og det han forkynte fikk liv i Hitlers demoniske person.

Forresten er Nietzsche tanker bare alt for meget utbredt i alle land. Hos oss ble de hyllet av alle de små diktere som drev opp og ned Karl Johan i 1890-årene og som sang: «Vi er guder, guder på jord, som leende tramper de svake!» Og mange av samme sort lever enda. Det ser også ut til at førersystemet ligger i luften over hele kloden i det 20-århundre.

(Sosialismen har de samme røtter og frukter, men med antiteistisk fortegn. (red. anmerkning)

Det åndelige regiment

Ved siden av «det verdslige regiment» står det åndelige, som også er innsatt av Gud, og som er minst like viktig. Herren selv gav apostlene myndighet til å gå ut i alle verden og vinne disipler. Han gav dem også makt til å forlate synder for de botferdige og binde dem for de ubotferdige.

Men hvilket middel skal det åndelige regiment bruke? Ordet alene. Ved ordet skal kirken vinne sjelene for Gud, og alene ved ordet skal den øver sin oppdragende gjerning. Den har ikke noe med å by og rå over konger, fyrster eller embetsmenn. Den bør og kan og skal gi dem gode råd, således gjorde Luther i stor utstrekning, han fikk satt i gang det lutherske skolevesen, den lutherske fattigpleie og mere, han fikk også adskillig innflytelse på forskjellige lands politikk. Men ved ordet, ikke ved makt.

protestantiske bevegelse, dog således at sveitserreformatoren ikke sluttet seg så ubetinget til dem. Zwingli og Kalvin ville helst at de kirkelige myndigheter skulle herske over den verdslige øvrighet, og at hele folket skulle stå under kirkelige bestemmelser. Rester av denne tankegang holdt seg lenge i de såkalte reformerte land.»

Så langt Welle og Luther og ikke minst hans grunnleggende tanker om den frihet og orden som skulle være i det luthersk, protestantiske hus. Dette i klar motsetning til det katolsk-fasistiske hus og det antigudelige sosialistiske hus.

Det var vår gamle norske kristenrett fra Hellig Olavs Mosterrett i 1024 som ble gjenreist ved Hans Nielsen Haugs (Norges Luther) virke, men nå med luthersk fortegn.

Det er det god grunn til å legge seg på minne i disse valgkamptider, med

- den katolske kirketanke på rask marsj inn i vårt «norske hus og kirke» og

- den antigudelige tenkning på fart inn i det norske hus sitt samfunnslegeme med et tungt og undertrykkende byråkrati.

Gud gi at folket etterhvert ville våkne opp og si nei til det alt, og samle seg om vår lutherske Grunnlovsarv! Det er verdt bønnekamp og strid i det offentlige rom også i dag.

Jørgen Høgetveit

(Stoffet er hentet fra "Dagendebatt" (87 s) av Jørgen Høgetveit. En artikkelsamling om den "evangelisk- lutherske" livsforståelse. Kan fås tilsendt fra AKF/Krossen media for kr. 45, + frakt.)