Relatert stoff:
Ressursene i Verden og i Norge

Betaler for det viktige

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 19.04.13

Er nok og rein mat viktig? Ønsker man en høyere selvdekning, og vil man ha flere norske bønder for å sikre det? Selvsagt, vil de fleste svare. Hvorfor krever man da stadig «billig mat til farlig pris» når en vet det går ut over sikkerheten og miljøet og ser bondeflukten? Skjønner man ikke sammenhengen – eller ligger noe annet under? Er gallup og svarene som gis til å stole på? Mener man det man sier – slik at bonden virkelig kan regne med å ha folket i ryggen – eller svarer man bare det som en tror er politisk korrekt – eller som en kanskje ønsker, men ikke vil ta konsekvensen av? Hva er det da verdt?

Mener man egentlig noe helt annet enn det man sier? Sannheten er jo at en «gjernings spor seg preger mer enn tusen ord». Og det man gjør, er kort og godt at man krever stadig billigere mat, søker opp alle mulige billigtilbud – og driver svenskehandel i milliardklassen. Det betyr m.a.o. at man vil spare penger som en kan bruke til det som en vurderer er viktigere.

Dette mener den jevne Ola og Kari og de store maktgrupperinger som styrer Norge og bl.a. lar de store kjedene herje videre med å sikre seg store overskudd som selvsagt bonden burde ha fått en stor del av. Man leser deres gjerninger, og da nytter det ikke med retorikk lenger.

Man kan fortsette å se hva man gjør for bonden og hans livsviktige virke. Man griper inn i hans mange relasjoner: forholdet til naturen som han eier. Han er helt avhengig av et rettssamfunn som gir han skikkelig frihet og orden med basis i en RETT og bærekraftig lovgivning. Men hva skjer – han bindes mer og mer på hender og føtter i utmarka med rovdyrplager, fredninger av store deler av hans eiendom, et utall av hensyn til alle andre enn sin egen drift, oppspising av arealene som han skal produsere på, stadig strengere krav til drifta med effektivitetsnormer osv, osv. Det frie bondeyrket er snart en illusjon og dermed mye av trivselen og produksjonsevnen.

Når det gjelder hans sosiale relasjoner, så er det under press på en rekke områder - der han mer og mer jobber aleine på garden fra tidlig morgen til sene kveld – hvor kone og barn er ute på jobb eller fritidsaktiviteter. De trenger ekstrainntekter for bondelønna er svak. La det være med det, selv om mangt mer kunne vært sagt om den livssituasjon storsamfunnet byr bonden av i dag. Forstår man livsvirkeligheten for bonden, lytter mer til han og legger til rette for at han kan utføre sin livsviktige gjerning.

Så kan man gå til bunnlinja som krymper mer og mer – og man stadig roper opp om – uten å vinne særlig gehør hverken i den jevne hop og langt mindre hos makter og myndigheter som lite bryr seg om lov og rett på en rekke av de områdene allerede nevnt. I denne virkelighetsrammen som bonden bys av folket og storsamfunnet – skal han snakke yrket sitt oppover og være optimist. Men vi ser jo hva en realistisk og nevenyttige bonde gjør. Han trapper ned eller slutter – for han er meget attraktiv arbeidskraft i samfunnet. Han ser jo hva folket og myndighetene prioriterer som viktig – og når de ikke prioriterer og verdsetter hans daglige forvalterarbeid av norsk natur for det daglige brød – på tross av utviklingen ute med naturressurser i verden under vill rovdrift og forfall og massesult - ja da er en jo ikke dummere enn at man sikrer garden og finner seg noe annet å gjøre til folket får vett og forstår hva som er viktigst og prioriterer det: vårt daglige brød, og han som skaffer det fra norsk natur.

Landbruksmeldingen sikter mot høye mål med masse prat om økning av norsk produsert mat på 20%. NILF regner på saken, og forteller oss at det har gått stikk motsatte vei i flere år. Da er det noe som sier meg at gamle ordførerens replikk kanskje blir sannhet: «dei skjønar ikke før dei svelt».

Vår oppgave er å få folk og myndigheter til å forstå at bonden og hans totale livsrom er viktig – ikke bare pengene, ikke bare for bonden, men enda mer for folket og vår felles fremtid.

Ps.: Da jeg sluttet som jordbrukssjef i Nedre- Setesdal, var det 16-18 mjølkebesetninger igjen i den minste av de fem kommunene i Setesdal. Nå er det 17 igjen i hele dalen! Man betaler for det som er VIKTIG. DS.